Med all respekt å melde. Verken Bolton eller Blackburn har et så stort potensial som West Ham United til å bli en storklubb i verdens øyne. Er det derfor Big Sam virker utenomjordisk tent foran oppgaven. Få østkantens stolthet tilbake til Premier League?

Manager Sam Allardyce har et imponerende rulleblad i engelsk målestokk. En pangstart i Blackpool. Flere gode år i Notts County. En legendarisk periode som katalysator for Boltons ferd mot toppen. Klubben han også elsket som spiller. Lokket til Newcastle, men mislyktes. Noen greie sesonger med Blackburn hvor han først og fremst kvittet seg med Bolton-stempelet. 

Nå er han West Hams Messias, Allah, John Lennon og Oprah Winfrey på en gang. Han har kjøpt Newcastles kaptein. Den skåringskåte midtbanemotoren Kevin Nolan. Heldigvis mens det ennå gløder av gjenværende spillere etter fiaskosesongen som endte på desidert bunnplass. Mange er hentet fra egen juniorstall. Allardyce har tro på fotballøyas egne talent.

Nylig gikk han hardt ut i media mot tidligere statsminister Margaret Thatcher. Big Sam mener hun har ansvaret for at rekrutteringen av fotballtalentene er halvert. - Etter at Thatcher kuttet lønna til lærere som var trenere etter skoletid, forsvant sportsaktivitetene som var på et konkurransedyktig nivå, sa Allardyce til britisk presse tidligere i sommer.

Han mener resultatet er tiår med usunne ungdommer. - Fotball var arbeiderklassens sport, men det endte med at det var kun på privatskoler barna hadde muligheten til å drive med idrett. Og selv på disse skolene ble det spilt lite fotball. Privatskoler er mest opptatt av rugby, påpekte Big Sam.

Det er lett å like den nye managerens retorikk. West Ham Uniteds historie viser at klubben har beina godt plantet i arbeiderbevegelsen. Samtidig er West Hams ungdomsakademi hyllet i Storbritannia nettopp for å gjøre gull av gråstein. Mange lokale ungdommer med vanskelig oppvekst har blitt stjerner i Premier League takket være West Hams langsiktige og tålmodige jobb. Landslagstroppene de siste tiårene viser at West Ham gjorde jobben for England, mens  de såkalte storklubbene var opptatt med å vifte med lommeboka på kontinentet.

Likevel har også West Ham hentet mange av sine spillere fra utlandet. Noen ganger lykkes koblingen, men dessverre ender det ofte opp med at vi ser uengasjerte leiesoldater som tenker mer på lønningsposen enn hva emblemet med de to hammerene betyr.

Per dags dato er det ingen av West Hams importerte stjerner som skinner. Jeg ser gjerne en ny DiCanio eller Tevez blomstre øst i London, men jeg er ikke bekymret om vi denne sesongen må satse lokalt. Det betyr ikke at klubben utelukker internasjonalt samarbeid. Snarere det motsatte. Internasjonale akademier er etablert med tanke på at morgendagens Joe Cole, Frank Lampard jr og Rio Ferdinand vokser opp i et annet land.

Innledningsvis  nevnte jeg at West Ham har potensial til å bli en internasjonal storhet. Klubben har fans i mange land. Lojaliteten øst i London og ut til drabantbyene i Essex er enorm. Det er flere berømtheter som stadig lokker nye generasjoner til Hammers.

Rockegruppa Iron Maidens hjerne og bassist, Steve Harris, fortsetter å vise frem klubben han elsker. Foo Fighters-frontman, tidligere Nirvana-legende Dave Grohl, er dedikert fan, mens Katy Perry herjer hitlistene i vinrødt. I hvert fall så lenge hun er gift med en Hammers-fan. Dessuten sår Monty Pythons berømte sketsj, den hvor de store greske tenkerne har quiz, et frø om West Ham. Det hjelper at John Cleese er supporter.

Det er lenge siden vi har hørt at Cleese var på Boleyn Ground, og USAs president Barack Obama har ikke vært der. Men vi vet om sistnevntes store fotballinteresse, og ifølge ryktene er det West Ham United som gjelder via hans slekt i Kent.

Det er mange som har West Ham United som sin engelske klubb der ute. Problemet er at mange av de trofaste er litt som John Cleese. Sovende fans. Alle dere i Norge, Sverige og Danmark. Jeg håper flere finner veien til et medlemsskap i Scandinavian Hammers. Særlig dere som har vært medlem tidligere.

Mange drømmer om at flyttingen til OL-stadion i gamle West Ham kommune skal føre til at de våkner. Min drøm er at vi nå får en god sesong igjen, og at ekte lojale fans finner veien tilbake til klubben av den grunn.Det blir ikke lett i en serie i skyggen av de store. For er vi ikke med i kampen om opprykk i år, kan ikke en gang verdens verste mareritt få slumrende fans tilbake. Det hele kan faktisk ende med en tornerosesøvn milevis unna internasjonal eksponering og suksess. 

Da blir i så fall arven etter OL en bitter sovepille. - Hører du Sam Allardyce! Fikser du dette, kan det bli tidenes oppvåkning etter den olympiske rusen.

Norge 25. juli 2011

Rune Jensen

Medlem nummer 1

Webredaktør Tore Søyland alene igjen på Bobby Moore stand etter nedrykkssesongens siste hjemmekamp (foto: Rune Jensen).